Bønnen “Ære være” eller “Doxologien” er en kort, men dyp lovsang til Den Hellige Treenighet, tradisjonelt brukt i kristen liturgi. Dens opprinnelse kan spores tilbake til den tidlige kristne kirken, hvor den ble brukt i gudstjeneste og bønn for å opphøye Gud. Bønnen uttrykker ærbødighet og anerkjennelse av Guds evige natur, og bekrefter Hans herlighet “nå og i all evighet.” Den er betydningsfull både i personlig og felles bønn, ofte gjentatt på slutten av salmer, liturgiske feiringer og ulike andakter, og fungerer som en påminnelse om Guds herlighets sentrale plass i troendes liv. Dens utbredte bruk på tvers av forskjellige kristne kirkesamfunn understreker dens varige betydning i gudstjenestepraksis.